Frykt

Norskklassen min leser for tiden Skråninga av Carl Frode Tiller, og sidene elevene skulle lese i dag handler mye om frykt. Elevene skal i dag derfor skrive om frykt. Jeg kom da til å tenke på egen frykt. Hva er det jeg selv er redd for? Som borger av Norge, (en av) verdens mest trygge land, er det jo ikke mye å være redd for. Mens andre frykter krig og om de har mat nok til å mette ungene sine i morgen, er min frykt  konstruert. Jeg er ikke redd for det som skjer, men det som kan skje. Men jeg kjenner på frykten jeg også. Jeg er livredd for å få kreft, eller at ungene mine skal få det. Dessuten er jeg redd for å sitte på med bilsjåførere som kjører over fartsgrensen. Nå hører jeg ut som ei pyse, det får så heller være, men det er mye jeg ikke er redd for også. Jeg er ikke redd for å kjøre fort på ski eller å stå foran mange mennesker å snakke, ei  heller å fly. Og når sant skal sies, er det jo farligere å kjøre bil enn å fly. Det viser statistikken tydelig. Derfor er jeg litt stolt av frykten min. Den er rasjonell. Jeg er redd for det som faktisk er farlig. Derfor håper jeg du ikke spør om jeg er mørkeredd....

Blogg i vei

Som norsklærer må jeg jo blogge. Jeg har ingen ide om hva jeg skal skrive om, men det er kanskje poenget? Det er mange tanker som kommer når man skriver. Før, da jeg var ungdom, skrev jeg dagbok, spesielt i motbakkene. Det var refleksjon som terapi - eller var det omvendt? Uansett, skriving er fødselshjelp til tanker vi ikke vet at vi har. Det er det jeg håper elevene mine skal forstå. Dessuten vil jeg at elevene skal forstå at man blir klok av å lese bøker. Jeg vil at de skal forstå at det er en grunn til at vi fortsatt leser Ibsen og Skram. Derfor skal vi blogge om bøker og livet. Så da er vi i gang!!