Frykt

Norskklassen min leser for tiden Skråninga av Carl Frode Tiller, og sidene elevene skulle lese i dag handler mye om frykt. Elevene skal i dag derfor skrive om frykt. Jeg kom da til å tenke på egen frykt. Hva er det jeg selv er redd for? Som borger av Norge, (en av) verdens mest trygge land, er det jo ikke mye å være redd for. Mens andre frykter krig og om de har mat nok til å mette ungene sine i morgen, er min frykt  konstruert. Jeg er ikke redd for det som skjer, men det som kan skje. Men jeg kjenner på frykten jeg også. Jeg er livredd for å få kreft, eller at ungene mine skal få det. Dessuten er jeg redd for å sitte på med bilsjåførere som kjører over fartsgrensen. Nå hører jeg ut som ei pyse, det får så heller være, men det er mye jeg ikke er redd for også. Jeg er ikke redd for å kjøre fort på ski eller å stå foran mange mennesker å snakke, ei  heller å fly. Og når sant skal sies, er det jo farligere å kjøre bil enn å fly. Det viser statistikken tydelig. Derfor er jeg litt stolt av frykten min. Den er rasjonell. Jeg er redd for det som faktisk er farlig. Derfor håper jeg du ikke spør om jeg er mørkeredd....